FrP er et norsk politisk parti som ble stiftet 8.april 1973 av Anders Lange som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Partiet var fra starten det mest høyreorienterte partiet i Norge, inspirert av det danske Fremsridspartiet. Partiet fremstilte seg som et alternativ til de etablerte partier og som et protestparti. Partiets oppslutning har variert veldig mye. Etter kommunevalget i 1987 fikk Fremskrittspartiet for første gang ansvarlige politiske posisjoner i Oslo, der partiet hadde ordføreren 1990–91 og deltok i byrådet. Ved stortingsvalget i 1993 ble oppslutningen om partiet halvert fra 13 % til 6,3 %. Indre konflikter førte til at partiets stortingsgruppe sprakk 1994, og fire representanter sluttet. Ved Stortingsvalget i 1997 fikk Frp 15,3 % og ble det nest største partiet. Foran valget 2001 ble partiet igjen preget av konflikter, men denne gang dreide konflikten seg ikke så mye om politikk. I stedet ble en del personkonflikter brakt til overflaten da partileder Carl I. Hagen skulle forberede partiet på å være en troverdig og seriøs samarbeidspartner, og dermed måtte kvitte seg med de mest markerte verstingene. Flere tillitsvalgte forlot partiet, som imidlertid holdt stillingen ved valget og fikk 14,6 %. Ved valget 2005 var de politiske stridighetene lagt bort, og partiet ble nest største parti med 22,1 % av stemmene og 38 mandater på Stortinget. Ved lokalvalgene 2007 fikk Frp 18,5 % av stemmene, som var det beste lokalvalget partiet har gjort.
Fremskrittspartiet
FrP er et norsk politisk parti som ble stiftet 8.april 1973 av Anders Lange som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Partiet var fra starten det mest høyreorienterte partiet i Norge, inspirert av det danske Fremsridspartiet. Partiet fremstilte seg som et alternativ til de etablerte partier og som et protestparti. Partiets oppslutning har variert veldig mye. Etter kommunevalget i 1987 fikk Fremskrittspartiet for første gang ansvarlige politiske posisjoner i Oslo, der partiet hadde ordføreren 1990–91 og deltok i byrådet. Ved stortingsvalget i 1993 ble oppslutningen om partiet halvert fra 13 % til 6,3 %. Indre konflikter førte til at partiets stortingsgruppe sprakk 1994, og fire representanter sluttet. Ved Stortingsvalget i 1997 fikk Frp 15,3 % og ble det nest største partiet. Foran valget 2001 ble partiet igjen preget av konflikter, men denne gang dreide konflikten seg ikke så mye om politikk. I stedet ble en del personkonflikter brakt til overflaten da partileder Carl I. Hagen skulle forberede partiet på å være en troverdig og seriøs samarbeidspartner, og dermed måtte kvitte seg med de mest markerte verstingene. Flere tillitsvalgte forlot partiet, som imidlertid holdt stillingen ved valget og fikk 14,6 %. Ved valget 2005 var de politiske stridighetene lagt bort, og partiet ble nest største parti med 22,1 % av stemmene og 38 mandater på Stortinget. Ved lokalvalgene 2007 fikk Frp 18,5 % av stemmene, som var det beste lokalvalget partiet har gjort.